Min skulpturelle praksis er fundamentalt forankret i en direkte, taktil omgang med materialer, hvor materialenes agens og vilje former prosessene. Verkene er hybride organismer som vokser frem fra en sammenstilling av plast og gjenstander funnet langs strender, i skogen og i byrom, som fungerer som skulpturenes indre organer. Disse drapes og amalgameres med byggematerialer som isolasjonsskum, gips, xps, leire, lakk, lim og maling.
Det monstrøse og det abjekte er sentrale omdreiningspunkter i mine skulpturelle undersøkelser. Monsteret forstås her som en kulturell konstruksjon som utfordrer grensene for det gjenkjennelige ved å eksistere i grenselandene mellom etablerte kategorier. Etymologisk stammer ordet monster fra de latinske ordene monere (å advare) og monstrare (å vise, demonstrere).
Jeg forsøker å utforske våre vante forestillinger om hva som er "naturlig" og "syntetisk", og hva som utgjør liv og ikke-liv.
Som liminale skapninger eksisterer monstrene i utkanten av normen og dens avvik. I tråd med Julia Kristevas teorier om det abjekte, er det monstrøse kjennetegnet ved at det nekter å respektere grenser, posisjoner eller regler. Det abjekte representerer det som truer med å bryte ned grensene mellom selvet og det andre, eller mellom det indre og det ytre. Det abjekte er tett knyttet til kroppen, og jeg er spesielt opptatt av den porøse kroppen, inflamasjon, helse og u-helse.
Gjennom skulptur og installasjon forsøker jeg å fremkalle nettopp denne urolige friksjonen: en tilstand av abjekt (u)organisk sammenstilling som forstyrrer system og orden, og som plasserer oss i et ubehagelig, men også tiltrekkende spenningsfelt mellom fascinasjon og avsky.
Jeg beveger meg i en spekulativ økologi og science fiction-preget fabulering som forestiller seg de underlige livsløpene til disse plasthybridene. I stedet for å se på plastavfall utelukkende som en økologisk endestasjon, kan man undre rundt en virkelighet der nye, uforutsette organismer oppstår, muterer og lever av den plasten som ellers truer og fundamentalt påvirker biologisk liv. Atelieret forvandles til Echidnas hule - alle monstres mor - en frodig petriskål der syntetisk avfall og uorganiske elementer spirer og gror til nye livsformer.
///
My sculptural practice is fundamentally rooted in a direct, tactile engagement with materials, where the materials' agency and will shape the processes. The works are hybrid organisms emerging from a collection of plastic and objects found along beaches, in forests, and in urban spaces, which function as the sculptures' internal organs. These are draped and amalgamated with construction materials such as insulation foam, plaster, XPS, clay, varnish, glue, and paint.
The monstrous and the abject are central focal points in my sculptural inquiries. Here, the monster is understood as a cultural construct that challenges the boundaries of the recognizable by existing in the borderlands between established categories. Etymologically, the word monster derives from the Latin words monere (to warn) and monstrare (to show, demonstrate).
I attempt to explore our familiar notions of what is "natural" and "synthetic," and what constitutes life and non-life.
As liminal creatures, monsters exist on the margins of the norm and its deviations. In line with Julia Kristeva’s theories of the abject, the monstrous is characterized by its refusal to respect boundaries, positions, or rules. The abject represents that which threatens to break down the boundaries between the self and the other, or between the internal and the external. The abject is closely tied to the body, and I am particularly interested in the porous body, inflammation, and notions of health and un-health.
Through sculpture and installation, I seek to evoke precisely this uneasy friction: a state of abject (in)organic juxtaposition that disrupts system and order, placing us in an uncomfortable yet alluring field of tension between fascination and disgust.
I operate within a speculative ecology and science-fiction-infused fabulation that imagines the strange life cycles of these plastic hybrids. Instead of viewing plastic waste solely as an ecological dead end, one can wonder about a reality where new, unforeseen organisms emerge, mutate, and feed on the plastic that otherwise threatens and fundamentally affects biological life. The studio is transformed into the cave of Echidna – the mother of all monsters – a lush petri dish where synthetic waste and inorganic elements sprout and grow into new forms of life.